
Hva er forbruksgjeld?
Kort fortalt
Forbruksgjeld
Både kredittkortlån, handlekonto og forbrukslån regnes som forbruksgjeld. Det er ingen føringer på hva du kan bruke disse lånene til, og sånn sett skiller forbruksgjeld seg fra annen type gjeld som boliglån og billån.
Det finnes noen tilfeller av usikrede lån som ikke er forbrukslån. Noen eksempler på dette er studielån fra Lånekassen og depositumslån.
Slik får du oversikt over hva du har i forbruksgjeld
Gjeldsregisteret kom på plass i 2019, og vi i Morrow Bank er glade for at dette registeret finnes og mulighetene det gir for privatpersoner til å få en ordentlig oversikt over gjelden sin.
Det er viktig å være klar over at Gjeldsregisteret kun viser usikret gjeld, og ikke leiekontrakter, studielån, leasingavtaler på bil, statlige krav, og sikret gjeld som boliglån og billån. Om du ønsker å få oversikt over denne type gjeld, må du innhente informasjon fra Lånekassen, NAV og Statens Innkrevingssentral.
Hvor mye har nordmenn i forbruksgjeld?
Økonomiske konsekvenser av å ha mye usikret gjeld
Hvis du har mye usikret gjeld, er den største konsekvensen at du kan få problemer med å betjene gjelden. Med mange ulike kredittkort og forbrukslån, er det lett å miste oversikten over økonomien. Det vil da ofte være lurt å heller refinansiere gjelden slik at du kun får ett lån og én faktura å forholde deg til.
Om du har mye forbruksgjeld, vil dette kunne påvirke hvor mye du kan ta opp i boliglån. Det er viktig å merke seg at kredittrammen på kredittkort også teller inn i total gjeld selv om du ikke har brukt kredittkortet.
Hvordan minske forbruksgjelden?
Det er mange måter å bedre den økonomiske situasjonen sin på. Hvis du ser at forbruksgjelden din begynner å bli et problem, kan du:
- Prioritere å betale ned dyr gjeld først.
- Kontakt banken for å gi beskjed om at du har problemer med nedbetalingen, og se om dere sammen kan finne en løsning.
- Sjekke opp muligheten for å refinansiere gjelden din slik at du får samlet gjelden til en lavere månedlig totalkostnad.
- Redusere månedlige utgifter som ikke er ytterst nødvendig. Bruk gjerne Sifo sitt referansebudsjett for å se på områder du kan kutte.
- Se om du kan øke inntekten din. Har du mulighet til å reforhandle betingelser i nåværende jobb? Kan du ta en ekstrajobb i en periode? Som privatperson har du lov til å tjene inntil 6 000 kroner skattefritt for ulike typer småjobber. Du kan lese mer om dette på Skatteetatens nettsider.